Månedsarkiv: oktober 2016


Byens tøffeste lokalmatkunder

Som ferskinger i lokalmatbransjen var vi litt spente på hvordan trege trøndere ville ta imot våre hele og halve frilandsgriser. Vi kan med en gang slå fast at vi hadde ingen grunn til bekymring. Trege trøndere har blitt til tøffe og gira lokalmatkunder som vil ha hele pakken. De vil vite hvordan grisen har det og hva den spiser, og de vil utforske de mange spennende og smakfulle stykningsdelene på grisen.

noff

Det er utrolig kult å høre at kundene våre har kjøpt ny fryser for å få plass til grisen, da vet vi at vi har lykkes! Det er jo ingen hemmelighet at de fleste må tenke seg litt om før de bestemmer seg for å kjøpe en halv gris, både av plasshensyn og rett og slett fordi det bryter så fullstendig med det godt innarbeidede forbruksmønsteret til de fleste nordmenn – det er ganske stor forskjell på å kjøpe 400 gram strimlet svinekjøtt på butikken og å kjøpe svinekjøtt for hele det neste året.

 

Å handle direkte fra bonden på denne måten er en tanke som fenger mange, men hvor mange har vel ikke kjørt forbi et gårdsutsalg og tenkt «der skulle vi vært innom», uten å kjøpe noe som helst? Heldigvis for oss så er det mange som legger søndagsturen rett forbi gården vår, og over tid så har tanken modnet og for en del har det gått over i faktisk handling. Vi har opplevd at mange har fått seg en vekker, og at de velger å bryte med gamle vaner og impulskjøp fordi de innser at de har et ønske om å kjøpe mat av høy kvalitet med lokal forankring og historie. Vi har også opplevd at de som har levd noen år nesten jubler over en slik mulighet til å kjøpe en hel gris, gjerne upartert. Gleden blir ikke mindre når de hører at grisen er fôret på epler og kokte poteter. For denne kundenegruppen er det gammelt nytt at slikt fôr gir det beste kjøttet.

indrefiletnakkekotelettgrisehoder

De kundene som var med på første slakterunde har allerede kastet seg over kjøttet, og det mangler ikke på gode tilbakemeldinger! Vi har fått mange bilder av middager, sylteprosjekt, nedskjæring og mange flotte tilbakemeldinger, ja til og med en pølseoppskrift som vi gleder oss til å prøve!

asbjorn_og_paul

Vi tør påstå at vi har byen tøffeste lokalmatkunder, kanskje er det flere Trøndere der ute som lurer på om de skal prøve noe nytt og spennende?

I morgen går de siste grisene på slaktebilen, men vi har fortsatt noen få griser igjen hvis dere er kjapt ute:-)


Time to say goodbye

dsc_5504

Etter en fantastisk sesong er det nå tid for å si farvel til våre fantastiske, vakre og supersnille frilandsgriser. I går sendte vi 25 griser til slakteriet, og vi har nå bare 25 igjen. Et spørsmål jeg ofte får er «er det ikke trist å slakte grisene?». Mitt svar til dette er «jo, det er trist!». Det er ikke gøy å sende fra seg dyr som man har fått et forhold til igjennom en hel sesong. Noen av de har jo til og med fått navn!

Når jeg var liten kunne jeg ikke skjønne at det var mulig å sende noen dyr til slakteriet. Det fremsto som makabert og uetisk. Nå når jeg har blitt litt eldre mener jeg at dersom jeg skal spise kjøtt, vil det være hyklersk av meg å ikke tåle å sende dyrene til slakteriet. Kjøtt kommer jo tross alt ikke fra en kjøledisk på Rema 1000! Alt kjøtt vi spiser har en gang vært levende individer. La oss heller hylle disse individene for den innsatsen de gjør, og takke dem for at vi får nyte god mat på bordet.

Den beste måten å takke dyrene, er å sørge for at de har et godt liv mens de lever. Jeg vet heldigvis at det kjøttet jeg spiser kommer fra griser som har levd et lykkelig liv. Våre griser har hatt tilgang på store utearealer, spist variert kost og vært sosiale med både hverandre og besøkende som har kommet innom for å hilse på dem. I tillegg har de spist brød, boller, wienerbrød, epler, bananer, melon, salat, gulrot, kokt potet og masse annet godt gjennom hele sommeren. Et bedre griseliv tror jeg ikke det er mulig å ha! Derfor kan jeg legge meg med god samvittighet selv om vi til slutt sender dyrene til slakteriet. Vi har jo tross alt «reddet» dem, og sørget for at disse grisene har hatt et fantstisk griseliv den tiden de levde!

Tusen takk griser – dere vil bli savnet!

img_4398Bildet er fra i går, når vi sto opp tidlig for å få grisene som skulle til slakteriet på slaktebilen. Dette gikk helt fint ettersom vi ga de mat på foringsbrettet og stengte av dette slik at vi fikk de over i hengeren. Deretter ble de lempet over i slaktebilen og sendt videre til Norturas slakteri på Steinkjer.

 

 

 


Frilandsboller

img_4359

 

Oppskrift på våre Frilandsboller

Årets Bjørkmyrmartna var i helga og det var mange som tok turen innom. Nøff Frilandsgris var selvfølgelig representert og hadde egen bod på martnaen i år hvor vi delte ut smaksprøver på kjøttboller av vår egen frilandsgris. Mange syntes dette var så godt at vi nå legger ut oppskriften.

 

Frilandsboller med ingefær

1 kg malt kjøtt av frilandsgris

3 ts salt

4 ss potetmel

3/4 ts pepper

1/2 ts miskat

1/2 ts ingefær

3,5 dl melk

Frilandsboller med koriander

1 kg malt kjøtt av frilandsgris

3 ts salt

4 ss potetmel

1 ts peppermix

1/2 ts muskat

1 ts koriander

3,5 dl melk

 

Fremgangsmåte:

Vi benyttet samme fremgangsmåte for begge oppskriftene. Start med å blande salt og malt kjøtt. Vi brukte kvernet bog av frilandsgris, men du kan fint bruke andre deler av grisen til dette. Blandingen skal bli klissete og fin før du sper inn 2/3 av melka. Jeg brukte kjøkkenmaskin til å røre med og det kan virkelig anbefales!. Ha i salt, potetmel og krydder og bland det godt sammen med resten av røren. Ha til slutt inn resten av melka og rør godt om.

Så er det tid for å lage boller av herligheten! Vi hadde kjøttfarsen i en sprøytepose som man bruker til kaketopping og laget en lang pølse som vi delte opp til mindre biter før vi brunet det i panna. Kjøttbollene kan med fordel stekes på middels/høy varme slik at de får en fin brunfarge. Sku så ned varmen og sett på lokk slik at de blir helt gjennomstekte.

Håper det smaker!

 


Hjemmelaget bacon 4

Bacon er veldig godt, hjemmelaget bacon er himmelsk!

Men hva er egentlig bacon? Det var vel omtrent der dette baconprosjektet startet.

For å ta det grunnleggende først: Bacon er per definisjon røkt, lettsaltet sideflesk av svin, men ribbe kan godt brukes (skjær av ribbeina før du starter, de kan brukes som spareribs). Vi valgte selvfølgelig å bruke sideflesk av vår egen frilandsgris, men har du ikke tilgang til noe slikt så går det fint å ta en tur i butikken også.

Hele prosessen kan kort oppsummeres slik:

  • Salting
  • Speking
  • Røyking

Det finnes en god del beskrivelser av hvordan en lager bacon, og felles for de fleste er at de er ulike. Det som kjennetegner denne beskrivelsen er at den baserer seg på kaldrøyking, noe som gir en mild og balansert røyksmak.

DSC_4560

Salting

Hensikten med salting er å konservere kjøttet og det er flere måter å gjøre dette på. Vi valgte tørrsalting som metode. Sideflesket ble gnidd godt inn med grovsalt i tillegg til at det ble lagt godt med grovsalt både over og under stykket (svorsiden ned). Slik fikk det ligge omtrent en uke i kjøleskap før det var klart for utvanning.

Utvanning

Sideflesket ble så vannet ut i en balje over natta. Liker du det veldig salt kan du sikkert ta det ut tidligere, her kan det lønne seg å skjære av en bit og smake underveis.

Tørking/speking

Etter utvanning ble sideflesket hengt på et luftig loft i omtrent en uke i skinkeposer som vi kjøpte fra Jernia. Disse skinkeposene var ganske små og passet godt til formålet. Vi la også merke til at en skinke fra Lerflaten Gård sine frilandsgriser aldri i livet ville fått plass i en slik. Kanskje går det an å sy en større pose selv, f.eks med utgangspunkt i skinkelerrett fra Stoff & Stil?

royk

Røyking

Endelig skulle sideflesket omvandles til bacon! Røykeprosessen er selve kronen på verket men krever en del arbeid første gang. Hvis du allerede har gått lei så går det helt fint å stoppe her. Du har uansett oppnådd nydelig lettsaltet sideflesk. Hvis ikke er det bare å krumme nakken og lese videre.

Folk røyker mat på alle slags vis og alle slags temperaturer. Vi ønsket kaldrøyket bacon, noe som tradisjonelt krever en ovn med et langt rør der røyken kan avkjøles før den når kjøttet. Vi valgte en noe enklere variant med en røykekasse. Vi bygde vår kasse selv på en kveld, men det er også mulig å kjøpe slike kasser.

Røyken lages med et røykelement, vi kjøpte dette på Jula. Der kan du også kjøpe treskiver som du legger på røykelementet. Vi valgte å lage disse selv av gråor som det fins mye av i Trøndelag. Gråor gir en mild røyksmak, her er det bare å prøve seg frem med andre typer løvtre (unngå trær med mye kvae/harpiks slik som furu). Et godt tips er å bore noen hull i treskiven, da får du en gunstigere røykutvikling.

Vi valgte å røyke i omtrent 3 timer som svarer til ca. 4 treskiver. Det er viktig å følge med temperaturen inne i kassen, det bør ikke bli stort mer enn 25 grader. Vi anbefaler å holde kassen under oppsyn når du røyker siden dette kaldrøykingselementet baserer seg på selve definisjonen av ulmebrann for å lage røyk. Vi valgte også å legge en flat stein under røykelementet for å hindre direkte kontakt med trekassen. Vår erfaring er at det er lettere å oppnå riktig temperatur (20-25 grader) og et vellykket resultatet når det er vindstille og 0 grader eller kaldere.

bacon_i_kassen

roykskiver

Tynne delikate skiver

Når vi var ferdige med å røyke så lot vi kjøttet henge ytterligere to dager. Deretter skjærte vi tynne skiver etter beste evne. Et godt tips er å kjøle ned baconet godt før du begynner å skjære i det. Da er det mye fastere å skjære i slik at du kan lage tynne fine skiver. Så gjenstår det bare å smake…

bacon