Nøff Frilandsgris


Aldri mer tørre koteletter!

Syns du koteletter er tørt og kjedelig? Da bør du gi ovnsstekte koteletter et forsøk!

I helga glemte jeg å ta opp steika fra fryseren som jeg hadde planlagt å lage til middag. Løsningen ble derfor å ta opp noen koteletter som det gikk fort å tine. Koteletter er jo ikke akkurat kjent for å være festmat, men med noen enkle grep ble faktisk disse kotelettene et festmåltid!

Jeg tok utgangspunkt i en oppskrift som jeg fant på Matprat, men gjorde noen få tilpasninger.

Start gjerne med å marinere kotelettene hvis du har en god marinade tilgjengelig. Jeg hadde ikke allverdens tid til matlagingen på søndag og tok derfor en ferdigmarinade som man får kjøpt i butikken. Egentlig skulle kjøttet bades i marinaden en time før steking, men jeg hadde selvfølgelig ikke tid til dette. Godt ble det uansett!

Etter å ha marinert kotelettene stekte jeg dem på relativt sterk varme i 2 min. på hver side i stekepanna (herlig med litt grillskorpe!). Samtidig som jeg stekte kjøttet, kokte jeg grønnsaker i 5 min sammen med 1 grønnsaksbuljongterning. Jeg brukte brokkoli og hodekål, men andre grønnsaker passer sikkert like godt.

Grønnsakene og kotelettene ble så lagt i en ildfast form i forvarmet ovn, 200 grader i ca 25 min (kotelettene fra våre frilandsgriser er såpass store at steketiden blir litt lenger enn for vanlige koteletter som man beregner kun 15 min. steketid).

Jeg lagde potetstappe som tilbehør og dette ble veldig godt!

Lykke til med matlagingen 🙂


Hjemmelaget bacon

Bacon er veldig godt, hjemmelaget bacon er himmelsk!

Men hva er egentlig bacon? Det var vel omtrent der dette baconprosjektet startet.

For å ta det grunnleggende først: Bacon er per definisjon røkt, lettsaltet sideflesk av svin, men ribbe kan godt brukes (skjær av ribbeina før du starter, de kan brukes som spareribs). Vi valgte selvfølgelig å bruke sideflesk av vår egen frilandsgris, men har du ikke tilgang til noe slikt så går det fint å ta en tur i butikken også.

Hele prosessen kan kort oppsummeres slik:

  • Salting
  • Speking
  • Røyking

Det finnes en god del beskrivelser av hvordan en lager bacon, og felles for de fleste er at de er ulike. Det som kjennetegner denne beskrivelsen er at den baserer seg på kaldrøyking, noe som gir en mild og balansert røyksmak.

DSC_4560

Salting

Hensikten med salting er å konservere kjøttet og det er flere måter å gjøre dette på. Vi valgte tørrsalting som metode. Sideflesket ble gnidd godt inn med grovsalt i tillegg til at det ble lagt godt med grovsalt både over og under stykket (svorsiden ned). Slik fikk det ligge omtrent en uke i kjøleskap før det var klart for utvanning.

Utvanning

Sideflesket ble så vannet ut i en balje over natta. Liker du det veldig salt kan du sikkert ta det ut tidligere, her kan det lønne seg å skjære av en bit og smake underveis.

Tørking/speking

Etter utvanning ble sideflesket hengt på et luftig loft i omtrent en uke i skinkeposer som vi kjøpte fra Jernia. Disse skinkeposene var ganske små og passet godt til formålet. Vi la også merke til at en skinke fra Lerflaten Gård sine frilandsgriser aldri i livet ville fått plass i en slik. Kanskje går det an å sy en større pose selv, f.eks med utgangspunkt i skinkelerrett fra Stoff & Stil?

royk

Røyking

Endelig skulle sideflesket omvandles til bacon! Røykeprosessen er selve kronen på verket men krever en del arbeid første gang. Hvis du allerede har gått lei så går det helt fint å stoppe her. Du har uansett oppnådd nydelig lettsaltet sideflesk. Hvis ikke er det bare å krumme nakken og lese videre.

Folk røyker mat på alle slags vis og alle slags temperaturer. Vi ønsket kaldrøyket bacon, noe som tradisjonelt krever en ovn med et langt rør der røyken kan avkjøles før den når kjøttet. Vi valgte en noe enklere variant med en røykekasse. Vi bygde vår kasse selv på en kveld, men det er også mulig å kjøpe slike kasser.

Røyken lages med et røykelement, vi kjøpte dette på Jula. Der kan du også kjøpe treskiver som du legger på røykelementet. Vi valgte å lage disse selv av gråor som det fins mye av i Trøndelag. Gråor gir en mild røyksmak, her er det bare å prøve seg frem med andre typer løvtre (unngå trær med mye kvae/harpiks slik som furu). Et godt tips er å bore noen hull i treskiven, da får du en gunstigere røykutvikling.

Vi valgte å røyke i omtrent 3 timer som svarer til ca. 4 treskiver. Det er viktig å følge med temperaturen inne i kassen, det bør ikke bli stort mer enn 25 grader. Vi anbefaler å holde kassen under oppsyn når du røyker siden dette kaldrøykingselementet baserer seg på selve definisjonen av ulmebrann for å lage røyk. Vi valgte også å legge en flat stein under røykelementet for å hindre direkte kontakt med trekassen. Vår erfaring er at det er lettere å oppnå riktig temperatur (20-25 grader) og et vellykket resultatet når det er vindstille og 0 grader eller kaldere.

bacon_i_kassen

roykskiver

Tynne delikate skiver

Når vi var ferdige med å røyke så lot vi kjøttet henge ytterligere to dager. Deretter skjærte vi tynne skiver etter beste evne. Et godt tips er å kjøle ned baconet godt før du begynner å skjære i det. Da er det mye fastere å skjære i slik at du kan lage tynne fine skiver. Så gjenstår det bare å smake…

bacon

 


Svinestien

Riktig svar på svinestien 2016:IMG_3659

1. Hvilken gris er dette?
a) Gisle Wink – Riktig
b) Grynte Gris
c) Nøffeliten

2. Hva er en råne?
a) Hanngris som er kastrert
b) Hanngris som ikke er kastrert – Riktig
c) Hanngris som ikke er kjønnsmoden

3. Hvilken griserase er dette?
a) Duroc
b) Landsvin
c) Hampshire – Riktig

4. Hvor gammel kan en gris bli?
a) 5-10 år
b) 15-20 år
c) 25-30 år – Riktig

5. Plasser bogen på grisen
a) 7
b) 9
c) 4 – Riktig

6. Hvor mange griser er det på jorden?
a) Ca. 10 millioner
b) Ca. 100 millioner
c) Ca. 1 milliard – Riktig

7. Hvor fort kan en voksen gris løpe?
a) 5 km/t
b) 14 km/t
c) 18 km/t – Riktig


Årets første grisetreff

 

fruktplukking

mange_griser_1200x500

venstre_bildeI forrige uke hadde vi årets første grisetreff! Det ble et kjempehyggelig arrangement med mange griseglade folk som tok turen innom for å hilse på grisene. Flere benyttet anledningen til å velge hvilken gris de ville adoptere og gi den navn. Foreløpig har følgende griser fått navn:

2. Mandel von Trøffel

6. Porko Madonna

12. Albertine

20. Grynte

25. Bacon-Bjarne

46. Arne-Daniel

48. Pålky

Resterende griser venter fortsatt på sine navn og noen ønsker fortsatt å bli adoptert av snille adoptivforeldre. Dersom du ønsker å adoptere en gris er det fortsatt mulig å bestille her!

asbjorn_og_gris

På grisetreffet fikk de besøkende også fore grisene med vårt brede utvalg av bakerivarer og frukt og grønt. Menneskene måtte nøye seg med kaffe, saft og nystekte sveler.

Vi skal arrangere flere grisetreff i løpet av sesongen og det blir derfor mulig å delta på dette selv om du gikk glipp av det første treffet!

Tusen takk til Paul Kopperud for fantastisk fine bilder!

 


Med krøllet hale og nesevis

De fleste kjenner vel denne barnesangen:

Med krøllet hale og nesevis,
i bingen springer en gris.

I søla den ruller seg inn,
og tramper med alle de fire
små bena i maten sin,
du store min!

Og fysj, fysj`a meg
for en gris du er

Visste du at griser har krøll på halen når de er glade? Dette har også grisene på Lerflaten, noe vi tar som et veldig godt tegn. Når de blir veldig ivrige logrer de faktisk også som en hund!

DSC_4560


De første kundene har valgt gris!

På onsdag fikk vi et hyggelig besøk av Tine og Ulf som sammen med familien sin har kjøpt seg en halv gris. De kom innom Lerflaten Gård på en spasertur fra Risvollan og fikk fritt velge blant våre 50 griser hvilken de ville adoptere. Valget falt på en brunflekkete gris som de ga det klingende navnet «Bacon Bjarne». Bacon Bjarne er gris nr. 25 i griseflokken og er veldig kontaktsøkende og kosete. På mange måter kan man vel egentlig si at det var Bacon Bjarne som valgte sine eiere og ikke motsatt! Etter en stund oppdaget de likevel at Bjarne egentlig var ei jente, men da hadde hun allerede fått navnet og de hadde ikke lyst til å bytte.

 

DSC_4623

Når man bestiller en halv gris fra Nøff Frilandsgris får man velge halve navnet. Dette betyr at den som kjøper den andre halvparten av grisen får velge mellomnavnet. Vi ser frem til mange gode navnekombinasjoner! Dersom man kjøper hel gris får man selvfølgelig bestemme hele navnet alene. Vi gleder oss til å høre hva kundene kaller resten av grisene!

DSC_4600

 

 

 

 


Grisene har kommet!

DSC_4250_1200x500

Årets frilandsgris har endelig kommet til Lerflaten Gård! De har brukt dagen til å bli kjent med nye omgivelsene som innbyr til mye graving, løping og utforsking.

DSC_4241_1200x500

DSC_4368_1200x500

Grisene er gjerdet inn med to strømtråder og en enkelt plank. Planken virker som et visuelt hinder slik at grisene ikke braser gjennom. Dette ser ut til å fungere utmerket, og i løpet av første dag har ingen av de 50 grisene vært på feil side av gjerdet!

I dag var en perfekt dag som grisebonde, det er lett å bli hekta på gris når en ser hvordan de nyter livet;-)

DSC_4488_1200x803


Vi setter sammen grisehyttene 1

Vi har endelig fått grisehyttene til Lerflaten. Vi importerte hyttene fra Booth Pig Equipment i England og fikk de fraktet i en samlet forsendelse til Norge sammen med andre nordmenn som også bestilte hytter. Hyttene ble levert til Heinrich Jung i Arneberg i Hedmark og vi hentet dem med tilhenger der. Heinrich driver selv med frilandsgris og har en fin gård med mange søte grisefamilier som spankulerer utendørs. Han inspirerte oss virkelig til å fortsette med frilandsgrissatsningen og hadde mange gode tips på lager!

DSC_4155DSC_4161

Se hvor søte grisungene til Heinrich var!

Helga har gått med på å montere hyttene, noe som ble en utfordring ettersom de kom uten monteringsanvisning.

DSC_4209

Etter litt undring og hjelp fra Heinrich på telefon ble vi likevel ferdig med første hytte. Venner og kjente ble ringt opp til løftedugnad for å få på det ytterste laget på hytta over isolasjonen. Tusen takk til alle 8 mannfolka som hjalp til med rå muskelkraft!

DSC_4223

DSC_4113

Jeg har bare to uker igjen til forventet termin og føler meg som en ubrukelig bonde som ikke kan bidra så mye med de praktiske gjøremålene. Jeg nyter likevel dagene ute sammen med hunden min, Maja, og passer på å servere mannfolka mat. Jeg gleder meg virkelig til i morgen for da kommer det hele 50 griser til gards!

 

 


Vi forbereder oss til grisene kommer

Mange ting må på plass før man kan ta imot 50 griser. Hvordan skal de bo? Hva skal de spise og drikke? Hvordan skal vi gjerde dem inn? Dette er bare noen av spørsmålene vi har måttet ta stilling til gjennom vinteren. Heldigvis hadde vi et prøveår med kun 4 griser i fjor, slik at vi fikk testet ut en del. Likevel er det en ganske stor overgang å gå fra 4 til hele 50 griser og vi må finne litt mer effektive måter å drive på når man oppskalerer driften såpass mye.

Thomas og Martin har jobbet hardt denne våren med å snekre foringsstasjoner og i helga har de også startet med inngjerdingen. Jeg er selv høygravid og får ikke til å hjelpe til så mye med det praktiske denne gangen, men jeg tok likevel en tur ut for å dokumentere arbeidet som gjøres og tok også noen bilder fra det som foregår.

DSC_4099

DSC_4091

DSC_4096


Hvor og hvordan sover frilandsgriser?

grisehytte

Hvor og hvordan sover frilandsgriser? De er sosiale dyr som liker å ligge tett inntil hverandre, nesten oppå hverandre. Griser som mennesker foretrekker tak over hodet når de skal sove om natten. Derfor har vi bestilt to flotte grisehytter fra Pigequipment i England. De har lav takhøyde og er isolerte for å holde på varmen. Isolasjonen hjelper også mot kondens, og på varme sommerdager gjør den hyttene ekstra svale.

Såvidt vi vet fins det ingen norske produsenter av slike hytter (eller tar vi feil?). Dersom du har noen griser uten tak over hodet så er det fortsatt mulig å bli med på samme container som oss. Jo flere som blir med, jo billigere frakt:)


Høsthilsen fra grisene

Høsten har kommet for fullt til Lerflaten og grisene ser ut til å like det! De tilbringer det meste av tiden sin i den delen av inngjerdingen som er nærmest gang- og sykkelveien fra Sjetnemarka, til stor glede og noe forundring for de mange forbipasserende.

En skulle kanskje tro at oktober er i kaldeste laget for en gris, men det ser ut til at det ikke er noe stort problem. Vi ser ofte at grisene ligge ute og sover på bakken, selv om de har en lun hytte med mye tørr og deilig halm tilgjengelig. Den litt fuktige årstida gjør også at det blir lettere å grave i jorda, noe de vet å sette pris på.

Grisene tester for tiden ut eplerester fra saftpressing som et supplement til kosten, som ellers består av brød og kokte poteter. Eplene ser ut til å falle i smak, og vi kommer sannsynligvis til å bruke slike eplerester som en del av kosten også neste høst.

Nøff!

eplegriser

 


Hvem vant årets svinesti?

svinestien

Det var stor interesse for Nøff sin spennende svinesti på Bjørkmyrmartnan. De riktige svarene er som følger:

  1. Hva kalles «mammagrisen»?
    1. Purke
    2. Galte
    3. Råne
  2. Hvilken rase er den tradisjonelle norske avlsgrisen?
    1. Duroc
    2. Edelgris
    3. Landsvin
  3. Hvilken «rase» er nøff sine griser?
    1. Duroc
    2. Edelgris (Edelgris er en krysning av Duroc råne og Landsvin/Yorkshire Purke
    3. Landsvin
  4. Hvor mye veier gjennomsnittlig en nyfødt grisunge?
    1. 0,5 kg
    2. 1,0 kg
    3. 1,5 kg
  5. Hvem er denne grisen?
    1. Peppa Gris
    2. Pippi Nøff
    3. Gisle Wink
  6. Kan griser svette?
    1. Ja
    2. Nei
    3. Hvis de er redde
  7. Hvor mange grisunger er det mest vanlig at en grisemamma får?
    1. 1-5
    2. 5-10
    3. 10-15
  8. Hvor lenge er en gris drektig?
    1. 100 dager
    2. 115 dager (3 måneder, 3 uker og 3 dager)
    3. 130 dager
  9. Hva heter skogen hvor Nasse Nøff og alle vennene hans bor?
    1. Hakkebakkeskogen
    2. Hundremeterskogen
    3. Bjørkmyrskogen

Vinneren av årets ribbe ble Liss Hellstad fra Jakobsli!


En opplevelse for hele familien

Nøff har som mål å tilby noe mer enn svinekjøtt i en kasse. En frilandsgris fra oss skal være en opplevelse for hele familien, lenge før juleribba kommer på bordet. Vi ønsker at barn (og voksne) skal vite hvordan griser lever, at de kan løpe i full fart og at de fungerer godt som jordfres.

For de som vil ha hele pakken så starter det nå. På Bjørkmyrmartnan kan dere møte årets griser og oss i Nøff. Der vil det også være en «svinesti» som krever samarbeid mellom både store og små for å lykkes.

Med våren kommer grisene så snart de har blitt store nok til å skilles fra mor. Da blir det virkelig liv her på Lerflaten! Fra grisene kommer og gjennom sommeren ønsker vi å invitere til grisetreff omtrent en gang i måneden. Slik kan de som ønsker det følge med på hvordan grisene har det og kanskje bli litt forundret over hvor fort de vokser. Et besøk hos Nøff kan godt kombineres med en kort gang eller sykkeltur, fra f.eks Risvollan, Fossegrenda eller Sjetnemarka, i landlige omgivelser med gode gang og sykkelveier.