Blogg


Inspirerende besøk hos Trondheim Slaktehus

Vi har vært på et inspirerende besøk hos Trondheim Slaktehus i Fossegrenda og føler oss utrolig heldige som har en utmerket nedskjæring og foredlingsbedrift kun 5 minutters kjøretur fra gården!

Jørgen Næss hos Trondheim Slaktehus tok oss med på omvisning slik at vi fikk se hvordan produksjonen foregår. Vi fikk også møte mange av de flinke og hyggelige folka som skjærer og pakker kjøtt for oss. Særlig tørrmodningsrommet syns vi var veldig spennende, spesielt fordi det var fyllt med ganske mye av vårt eget kjøtt:-)

Det betyr mye for oss å få diskutert kjøttet vårt med noen som har slik faglig tyngde og virkelig brenner for kvalitet. Vi er veldig fornøyde med at kjøttet vårt så veldig bra ut, passe med fett og tydelig marmorert! Vi er sikre på at en tett dialog med lokale aktører er det som skal til for å kunne levere stadig bedre produkter!

Tusen takk til Kopperud Foto for flotte bilder:-)


Vi hører på kundene våre!

Vi hører på kundene våre og lanserer flere nye produkter som vi tror vil slå an!

Noen av våre kunder har ytret ønske om å kjøpe mindre kasser med kjøtt. Det har vi tatt til etterretning og tilbyr i år hele tre nye produkter fra 7,5 kg til 13 kg. Sjekk ut julekasse, favorittkasse og dry aged-kasse! Vi tilbyr selvfølgelig også hel og halv gris som i fjor.

I år vil nedskjæring, videreforedling og pakking foregå hos naboen vår i Fossegrenda, Trondheim Slaktehus AS. De er en tradisjonsrik bedrift som driver kjøttforedling med tørrmodning (dry aged) som spesialitet. Vi er helt sikre på at de vil løfte kvaliteten på produktene våre ytterligere!


Svinesti 2017

Har du prøvd å gå svinestien på Lerflaten Gård? Vi har satt opp en ny svinesti i år og vi håper at mange tar turen innom oss og grisene:-)

Klarte du alle spørsmålene?

Riktig svar er:

1. Hva er en stuegris?
a. En grisete stue
b. En Edelgris som liker å være i stua
c. En/ei som liker seg inne, helst i stua foran TVen

2. Er grisene grisete?
a. Ja, de ruller seg i møkk for å stinke mest mulig
b. Nei, de er renslige dyr som aldri gjør fra seg der de skal sove
c. Ja, veldig grisete for at de skal skremme bonden

3. En «grislæst» er en…
a. Møkkete sokk
b. Griselabb
c. Person som er urenslig

4. Hva betyr å «kjøre som et svin»?
a. En gris på kjøretur
b. Å kjøre for fort
c. At man har det møkkete i bilen

5. Er grisen smart?
a. Ja, et av verdens smarteste dyr
b. Hæææ? Nei, de ruller seg i søla… SØLA!
c. Gjennomsnittlig smart for å være et pattedyr

6. Hvor er skinka på grisen?
a. Låret
b. Brystet
c. Magen

7. Hva er spesielt med frilandsgriser, i forhold til vanlig konvensjonelle griser?
a. Frilandsgris er en spesiell griserase
b. Frilandsgris har ingen nasjonalitet
c. Frilandsgriser har tilgang til store uteområder

 


Årets griser er her! Hva er nytt?

Mange har stilt spørsmål om vi får nye griser i år også, og vi kan med glede annonsere at det blir det! Vi øker faktisk til og med antallet gris i år til hele 64 griser 😀 Grisene kom til gården i går og har allerede begynt å grave i jorda og springe rundt på området.

Nytt av året er også at vi i tillegg til å selge hele og halve griser også selger forskjellige kasser med kjøtt. Dette er fordi vi fikk veldig god respons på julekassene vi testet ut i fjor og tilbakemeldinger fra flere kunder som ønsket å kjøpe kjøtt i mindre volum.

Vi kan også legge til at vi i år skal samarbeide med Trondheim Slaktehus om nedskjæring av kjøtt og produksjon av pølser. Dette er en kjempegod nyhet ettersom Trondheim Slaktehus er blant de aller beste i landet på nedskjæring og behandling av kjøtt!

Vi er kjempestolte over at fjorårets sesong ble så vellykket som den ble og at vi fikk så mange fine tilbakemeldinger fra våre kunder om at kjøttet svarte til forventningene.Vi ønsker likevel ikke å slå oss til ro med dette. Vi jobber hele tiden med å forbedre kvaliteten på våre produkter og det skal vi også gjøre i år for å nå vår målsetning om å levere Norges beste svinekjøtt!

Dette skal vi klare gjennom å legge til rette for at våre griser får tilgang til store beitearealer, masse god og spennende mat (i tillegg til norskprodusert kraftfor), stell og kjærlighet fra oss selv og besøkende. Dette gjør vi fordi kjøttkvaliteten på grisen påvirkes i stor grad av hvordan grisen har hatt det. Uttrykket «man er hva man spiser» viser seg faktisk å stemme godt og vi vil derfor legge til rette for at våre griser lever som konger.

Hvis du er interessert i å bestille kjøtt fra årets griser kan du allerede nå forhåndsbestille. Kunder som forhåndsbestiller gris fra oss blir automatisk med i vårt adoptivprogram for gris og kan følge med grisene gjennom hele sesongen! Ta med hele familien og hils på deres adoptivgris på våre grisetreff, eller ellers i året gjennom en tur på svinestien. Å adoptere en gris er en opplevelse for hele familien og er en fantastisk mulighet til å lære barna om «hvor maten kommer fra». Vi gleder oss til å bli kjent med nye adoptivfamilier!

Har du lyst til å adoptere en av disse? Bestill her


Dugnad

Tradisjon tro startet sesongen med dugnad i år også. Mine foreldre (Karin og Olav) inviterte venner fra Bjørkmyr Kulturforening, Leirgjøkan og Utleira voksenkorps på dugnad på dagtid og fest på kvelden. Vi vasket alle vegger, gulv, møbler og telte opp antall kopper og kar. Vi fikk gjort utrolig mye på kort tid! Jeg er helt imponert over arbeidsinnsatsen til alle.

Etter et kort søk på Wikipedia fant jeg ut at ordet «dugnad» stammer fra norrønt dugnaðr «hjelp, god gjerning, kraft», beslektet med norsk duge. Jeg syns at det er fantastisk at folk stiller opp på lørdag for å hjelpe andre. Vi er helt avhengige av hjelpen vi får på dugnaden for å få gjort klar låven til en ny sesong.

Det er litt gøy å tenke på at låven vår har utspring i den norske dugnadsånden. Min farfar bygde hele den store låven med dugnadshjelp. Mine foreldre bygde om låven til selskapslokale med dugnadshjelp. Jeg husker fortsatt at min tante Beate og onkel Morten var på besøk på gården hver eneste helg for å hjelpe mine foreldre med ombyggingen. Jeg tror likevel at de hadde det veldig gøy underveis! Det skal være gøy å være med på dugnad og derfor ble alle invitert til en felles dugnadsfest i gårkveld.

En STOR takk til alle som bidro på dugnaden i år! Dere er helt fantastiske.

Denne bildekrusellen krever javaskript.


Aldri mer tørre koteletter!

Syns du koteletter er tørt og kjedelig? Da bør du gi ovnsstekte koteletter et forsøk!

I helga glemte jeg å ta opp steika fra fryseren som jeg hadde planlagt å lage til middag. Løsningen ble derfor å ta opp noen koteletter som det gikk fort å tine. Koteletter er jo ikke akkurat kjent for å være festmat, men med noen enkle grep ble faktisk disse kotelettene et festmåltid!

Jeg tok utgangspunkt i en oppskrift som jeg fant på Matprat, men gjorde noen få tilpasninger.

Start gjerne med å marinere kotelettene hvis du har en god marinade tilgjengelig. Jeg hadde ikke allverdens tid til matlagingen på søndag og tok derfor en ferdigmarinade som man får kjøpt i butikken. Egentlig skulle kjøttet bades i marinaden en time før steking, men jeg hadde selvfølgelig ikke tid til dette. Godt ble det uansett!

Etter å ha marinert kotelettene stekte jeg dem på relativt sterk varme i 2 min. på hver side i stekepanna (herlig med litt grillskorpe!). Samtidig som jeg stekte kjøttet, kokte jeg grønnsaker i 5 min sammen med 1 grønnsaksbuljongterning. Jeg brukte brokkoli og hodekål, men andre grønnsaker passer sikkert like godt.

Grønnsakene og kotelettene ble så lagt i en ildfast form i forvarmet ovn, 200 grader i ca 25 min (kotelettene fra våre frilandsgriser er såpass store at steketiden blir litt lenger enn for vanlige koteletter som man beregner kun 15 min. steketid).

Jeg lagde potetstappe som tilbehør og dette ble veldig godt!

Lykke til med matlagingen 🙂


Byens tøffeste lokalmatkunder

Som ferskinger i lokalmatbransjen var vi litt spente på hvordan trege trøndere ville ta imot våre hele og halve frilandsgriser. Vi kan med en gang slå fast at vi hadde ingen grunn til bekymring. Trege trøndere har blitt til tøffe og gira lokalmatkunder som vil ha hele pakken. De vil vite hvordan grisen har det og hva den spiser, og de vil utforske de mange spennende og smakfulle stykningsdelene på grisen.

noff

Det er utrolig kult å høre at kundene våre har kjøpt ny fryser for å få plass til grisen, da vet vi at vi har lykkes! Det er jo ingen hemmelighet at de fleste må tenke seg litt om før de bestemmer seg for å kjøpe en halv gris, både av plasshensyn og rett og slett fordi det bryter så fullstendig med det godt innarbeidede forbruksmønsteret til de fleste nordmenn – det er ganske stor forskjell på å kjøpe 400 gram strimlet svinekjøtt på butikken og å kjøpe svinekjøtt for hele det neste året.

 

Å handle direkte fra bonden på denne måten er en tanke som fenger mange, men hvor mange har vel ikke kjørt forbi et gårdsutsalg og tenkt «der skulle vi vært innom», uten å kjøpe noe som helst? Heldigvis for oss så er det mange som legger søndagsturen rett forbi gården vår, og over tid så har tanken modnet og for en del har det gått over i faktisk handling. Vi har opplevd at mange har fått seg en vekker, og at de velger å bryte med gamle vaner og impulskjøp fordi de innser at de har et ønske om å kjøpe mat av høy kvalitet med lokal forankring og historie. Vi har også opplevd at de som har levd noen år nesten jubler over en slik mulighet til å kjøpe en hel gris, gjerne upartert. Gleden blir ikke mindre når de hører at grisen er fôret på epler og kokte poteter. For denne kundenegruppen er det gammelt nytt at slikt fôr gir det beste kjøttet.

indrefiletnakkekotelettgrisehoder

De kundene som var med på første slakterunde har allerede kastet seg over kjøttet, og det mangler ikke på gode tilbakemeldinger! Vi har fått mange bilder av middager, sylteprosjekt, nedskjæring og mange flotte tilbakemeldinger, ja til og med en pølseoppskrift som vi gleder oss til å prøve!

asbjorn_og_paul

Vi tør påstå at vi har byen tøffeste lokalmatkunder, kanskje er det flere Trøndere der ute som lurer på om de skal prøve noe nytt og spennende?

I morgen går de siste grisene på slaktebilen, men vi har fortsatt noen få griser igjen hvis dere er kjapt ute:-)


Time to say goodbye

dsc_5504

Etter en fantastisk sesong er det nå tid for å si farvel til våre fantastiske, vakre og supersnille frilandsgriser. I går sendte vi 25 griser til slakteriet, og vi har nå bare 25 igjen. Et spørsmål jeg ofte får er «er det ikke trist å slakte grisene?». Mitt svar til dette er «jo, det er trist!». Det er ikke gøy å sende fra seg dyr som man har fått et forhold til igjennom en hel sesong. Noen av de har jo til og med fått navn!

Når jeg var liten kunne jeg ikke skjønne at det var mulig å sende noen dyr til slakteriet. Det fremsto som makabert og uetisk. Nå når jeg har blitt litt eldre mener jeg at dersom jeg skal spise kjøtt, vil det være hyklersk av meg å ikke tåle å sende dyrene til slakteriet. Kjøtt kommer jo tross alt ikke fra en kjøledisk på Rema 1000! Alt kjøtt vi spiser har en gang vært levende individer. La oss heller hylle disse individene for den innsatsen de gjør, og takke dem for at vi får nyte god mat på bordet.

Den beste måten å takke dyrene, er å sørge for at de har et godt liv mens de lever. Jeg vet heldigvis at det kjøttet jeg spiser kommer fra griser som har levd et lykkelig liv. Våre griser har hatt tilgang på store utearealer, spist variert kost og vært sosiale med både hverandre og besøkende som har kommet innom for å hilse på dem. I tillegg har de spist brød, boller, wienerbrød, epler, bananer, melon, salat, gulrot, kokt potet og masse annet godt gjennom hele sommeren. Et bedre griseliv tror jeg ikke det er mulig å ha! Derfor kan jeg legge meg med god samvittighet selv om vi til slutt sender dyrene til slakteriet. Vi har jo tross alt «reddet» dem, og sørget for at disse grisene har hatt et fantstisk griseliv den tiden de levde!

Tusen takk griser – dere vil bli savnet!

img_4398Bildet er fra i går, når vi sto opp tidlig for å få grisene som skulle til slakteriet på slaktebilen. Dette gikk helt fint ettersom vi ga de mat på foringsbrettet og stengte av dette slik at vi fikk de over i hengeren. Deretter ble de lempet over i slaktebilen og sendt videre til Norturas slakteri på Steinkjer.

 

 

 


Frilandsboller

img_4359

 

Oppskrift på våre Frilandsboller

Årets Bjørkmyrmartna var i helga og det var mange som tok turen innom. Nøff Frilandsgris var selvfølgelig representert og hadde egen bod på martnaen i år hvor vi delte ut smaksprøver på kjøttboller av vår egen frilandsgris. Mange syntes dette var så godt at vi nå legger ut oppskriften.

 

Frilandsboller med ingefær

1 kg malt kjøtt av frilandsgris

3 ts salt

4 ss potetmel

3/4 ts pepper

1/2 ts miskat

1/2 ts ingefær

3,5 dl melk

Frilandsboller med koriander

1 kg malt kjøtt av frilandsgris

3 ts salt

4 ss potetmel

1 ts peppermix

1/2 ts muskat

1 ts koriander

3,5 dl melk

 

Fremgangsmåte:

Vi benyttet samme fremgangsmåte for begge oppskriftene. Start med å blande salt og malt kjøtt. Vi brukte kvernet bog av frilandsgris, men du kan fint bruke andre deler av grisen til dette. Blandingen skal bli klissete og fin før du sper inn 2/3 av melka. Jeg brukte kjøkkenmaskin til å røre med og det kan virkelig anbefales!. Ha i salt, potetmel og krydder og bland det godt sammen med resten av røren. Ha til slutt inn resten av melka og rør godt om.

Så er det tid for å lage boller av herligheten! Vi hadde kjøttfarsen i en sprøytepose som man bruker til kaketopping og laget en lang pølse som vi delte opp til mindre biter før vi brunet det i panna. Kjøttbollene kan med fordel stekes på middels/høy varme slik at de får en fin brunfarge. Sku så ned varmen og sett på lokk slik at de blir helt gjennomstekte.

Håper det smaker!

 


Hjemmelaget bacon

Bacon er veldig godt, hjemmelaget bacon er himmelsk!

Men hva er egentlig bacon? Det var vel omtrent der dette baconprosjektet startet.

For å ta det grunnleggende først: Bacon er per definisjon røkt, lettsaltet sideflesk av svin, men ribbe kan godt brukes (skjær av ribbeina før du starter, de kan brukes som spareribs). Vi valgte selvfølgelig å bruke sideflesk av vår egen frilandsgris, men har du ikke tilgang til noe slikt så går det fint å ta en tur i butikken også.

Hele prosessen kan kort oppsummeres slik:

  • Salting
  • Speking
  • Røyking

Det finnes en god del beskrivelser av hvordan en lager bacon, og felles for de fleste er at de er ulike. Det som kjennetegner denne beskrivelsen er at den baserer seg på kaldrøyking, noe som gir en mild og balansert røyksmak.

DSC_4560

Salting

Hensikten med salting er å konservere kjøttet og det er flere måter å gjøre dette på. Vi valgte tørrsalting som metode. Sideflesket ble gnidd godt inn med grovsalt i tillegg til at det ble lagt godt med grovsalt både over og under stykket (svorsiden ned). Slik fikk det ligge omtrent en uke i kjøleskap før det var klart for utvanning.

Utvanning

Sideflesket ble så vannet ut i en balje over natta. Liker du det veldig salt kan du sikkert ta det ut tidligere, her kan det lønne seg å skjære av en bit og smake underveis.

Tørking/speking

Etter utvanning ble sideflesket hengt på et luftig loft i omtrent en uke i skinkeposer som vi kjøpte fra Jernia. Disse skinkeposene var ganske små og passet godt til formålet. Vi la også merke til at en skinke fra Lerflaten Gård sine frilandsgriser aldri i livet ville fått plass i en slik. Kanskje går det an å sy en større pose selv, f.eks med utgangspunkt i skinkelerrett fra Stoff & Stil?

royk

Røyking

Endelig skulle sideflesket omvandles til bacon! Røykeprosessen er selve kronen på verket men krever en del arbeid første gang. Hvis du allerede har gått lei så går det helt fint å stoppe her. Du har uansett oppnådd nydelig lettsaltet sideflesk. Hvis ikke er det bare å krumme nakken og lese videre.

Folk røyker mat på alle slags vis og alle slags temperaturer. Vi ønsket kaldrøyket bacon, noe som tradisjonelt krever en ovn med et langt rør der røyken kan avkjøles før den når kjøttet. Vi valgte en noe enklere variant med en røykekasse. Vi bygde vår kasse selv på en kveld, men det er også mulig å kjøpe slike kasser.

Røyken lages med et røykelement, vi kjøpte dette på Jula. Der kan du også kjøpe treskiver som du legger på røykelementet. Vi valgte å lage disse selv av gråor som det fins mye av i Trøndelag. Gråor gir en mild røyksmak, her er det bare å prøve seg frem med andre typer løvtre (unngå trær med mye kvae/harpiks slik som furu). Et godt tips er å bore noen hull i treskiven, da får du en gunstigere røykutvikling.

Vi valgte å røyke i omtrent 3 timer som svarer til ca. 4 treskiver. Det er viktig å følge med temperaturen inne i kassen, det bør ikke bli stort mer enn 25 grader. Vi anbefaler å holde kassen under oppsyn når du røyker siden dette kaldrøykingselementet baserer seg på selve definisjonen av ulmebrann for å lage røyk. Vi valgte også å legge en flat stein under røykelementet for å hindre direkte kontakt med trekassen. Vår erfaring er at det er lettere å oppnå riktig temperatur (20-25 grader) og et vellykket resultatet når det er vindstille og 0 grader eller kaldere.

bacon_i_kassen

roykskiver

Tynne delikate skiver

Når vi var ferdige med å røyke så lot vi kjøttet henge ytterligere to dager. Deretter skjærte vi tynne skiver etter beste evne. Et godt tips er å kjøle ned baconet godt før du begynner å skjære i det. Da er det mye fastere å skjære i slik at du kan lage tynne fine skiver. Så gjenstår det bare å smake…

bacon

 


Svinestien Bjørkmyrmartnan 2016

Svinestien Bjørkmyrmartnan 2016

 

  • Hva er den største forskjellen på en frilandsgris og en ”vanlig” gris?
    1. Frilandsgrisen er i hovedsak ute
    2. Frilandsgrisen spiser bare gress
    3. Frilandsgrisen er en spesiell rase
      1. Riktig svar: a. Frilandsgrisen er i hovedsak ute
  • Hvor er skinka på grisen?
    1. 4
    2. 13
    3. 10
      1. Rikrig svar: b. 13
  • Er griser sosiale?
    1. Ja
    2. Nei
    3. Bare mot andre griser
      1. Riktig svar: a. Ja
  • Hvilket dyr er holdt for å være smartest?
    1. Hund
    2. Katt
    3. Gris
      1. Riktig svar: c. Gris
  • I hvilket spill kommer denne grisen fra?
    1. Fun Run
    2. Angry Birds
    3. Digipigs
      1. Riktig svar: b. Angry Birds
  • Hva kalles håret til grisen?
    1. Kost
    2. Bust
    3. Kam
      1. Riktig svar: b. Bust
  • Hva heter Nasse Nøff på engelsk?
    1. Piglet
    2. Piggy
    3. Pig
      1. Riktig svar: a. Piglet

Svinestien

Riktig svar på svinestien 2016:IMG_3659

1. Hvilken gris er dette?
a) Gisle Wink – Riktig
b) Grynte Gris
c) Nøffeliten

2. Hva er en råne?
a) Hanngris som er kastrert
b) Hanngris som ikke er kastrert – Riktig
c) Hanngris som ikke er kjønnsmoden

3. Hvilken griserase er dette?
a) Duroc
b) Landsvin
c) Hampshire – Riktig

4. Hvor gammel kan en gris bli?
a) 5-10 år
b) 15-20 år
c) 25-30 år – Riktig

5. Plasser bogen på grisen
a) 7
b) 9
c) 4 – Riktig

6. Hvor mange griser er det på jorden?
a) Ca. 10 millioner
b) Ca. 100 millioner
c) Ca. 1 milliard – Riktig

7. Hvor fort kan en voksen gris løpe?
a) 5 km/t
b) 14 km/t
c) 18 km/t – Riktig


Årets første grisetreff

 

fruktplukking

mange_griser_1200x500

venstre_bildeI forrige uke hadde vi årets første grisetreff! Det ble et kjempehyggelig arrangement med mange griseglade folk som tok turen innom for å hilse på grisene. Flere benyttet anledningen til å velge hvilken gris de ville adoptere og gi den navn. Foreløpig har følgende griser fått navn:

2. Mandel von Trøffel

6. Porko Madonna

12. Albertine

20. Grynte

25. Bacon-Bjarne

46. Arne-Daniel

48. Pålky

Resterende griser venter fortsatt på sine navn og noen ønsker fortsatt å bli adoptert av snille adoptivforeldre. Dersom du ønsker å adoptere en gris er det fortsatt mulig å bestille her!

asbjorn_og_gris

På grisetreffet fikk de besøkende også fore grisene med vårt brede utvalg av bakerivarer og frukt og grønt. Menneskene måtte nøye seg med kaffe, saft og nystekte sveler.

Vi skal arrangere flere grisetreff i løpet av sesongen og det blir derfor mulig å delta på dette selv om du gikk glipp av det første treffet!

Tusen takk til Paul Kopperud for fantastisk fine bilder!

 


Bli med på grisetreff!

Mandag 13. juni klokken 18 inviterer vi til grisetreff! Det blir anledning til å være med på foring og det blir servert kaffe og sveler. For de som har kjøpt gris så blir det mulighet til å velge ut og navngi sin egen gris (gris kan bestilles her).

Alle er velkomne, enten du har kjøpt, tenker å kjøpe eller bare vil se på lykkelige griser!

DSC_4250_1200x500


Med krøllet hale og nesevis

De fleste kjenner vel denne barnesangen:

Med krøllet hale og nesevis,
i bingen springer en gris.

I søla den ruller seg inn,
og tramper med alle de fire
små bena i maten sin,
du store min!

Og fysj, fysj`a meg
for en gris du er

Visste du at griser har krøll på halen når de er glade? Dette har også grisene på Lerflaten, noe vi tar som et veldig godt tegn. Når de blir veldig ivrige logrer de faktisk også som en hund!

DSC_4560


De første kundene har valgt gris!

På onsdag fikk vi et hyggelig besøk av Tine og Ulf som sammen med familien sin har kjøpt seg en halv gris. De kom innom Lerflaten Gård på en spasertur fra Risvollan og fikk fritt velge blant våre 50 griser hvilken de ville adoptere. Valget falt på en brunflekkete gris som de ga det klingende navnet «Bacon Bjarne». Bacon Bjarne er gris nr. 25 i griseflokken og er veldig kontaktsøkende og kosete. På mange måter kan man vel egentlig si at det var Bacon Bjarne som valgte sine eiere og ikke motsatt! Etter en stund oppdaget de likevel at Bjarne egentlig var ei jente, men da hadde hun allerede fått navnet og de hadde ikke lyst til å bytte.

 

DSC_4623

Når man bestiller en halv gris fra Nøff Frilandsgris får man velge halve navnet. Dette betyr at den som kjøper den andre halvparten av grisen får velge mellomnavnet. Vi ser frem til mange gode navnekombinasjoner! Dersom man kjøper hel gris får man selvfølgelig bestemme hele navnet alene. Vi gleder oss til å høre hva kundene kaller resten av grisene!

DSC_4600

 

 

 

 


Grisene har kommet!

DSC_4250_1200x500

Årets frilandsgris har endelig kommet til Lerflaten Gård! De har brukt dagen til å bli kjent med nye omgivelsene som innbyr til mye graving, løping og utforsking.

DSC_4241_1200x500

DSC_4368_1200x500

Grisene er gjerdet inn med to strømtråder og en enkelt plank. Planken virker som et visuelt hinder slik at grisene ikke braser gjennom. Dette ser ut til å fungere utmerket, og i løpet av første dag har ingen av de 50 grisene vært på feil side av gjerdet!

I dag var en perfekt dag som grisebonde, det er lett å bli hekta på gris når en ser hvordan de nyter livet;-)

DSC_4488_1200x803


Vi setter sammen grisehyttene 1

Vi har endelig fått grisehyttene til Lerflaten. Vi importerte hyttene fra Booth Pig Equipment i England og fikk de fraktet i en samlet forsendelse til Norge sammen med andre nordmenn som også bestilte hytter. Hyttene ble levert til Heinrich Jung i Arneberg i Hedmark og vi hentet dem med tilhenger der. Heinrich driver selv med frilandsgris og har en fin gård med mange søte grisefamilier som spankulerer utendørs. Han inspirerte oss virkelig til å fortsette med frilandsgrissatsningen og hadde mange gode tips på lager!

DSC_4155DSC_4161

Se hvor søte grisungene til Heinrich var!

Helga har gått med på å montere hyttene, noe som ble en utfordring ettersom de kom uten monteringsanvisning.

DSC_4209

Etter litt undring og hjelp fra Heinrich på telefon ble vi likevel ferdig med første hytte. Venner og kjente ble ringt opp til løftedugnad for å få på det ytterste laget på hytta over isolasjonen. Tusen takk til alle 8 mannfolka som hjalp til med rå muskelkraft!

DSC_4223

DSC_4113

Jeg har bare to uker igjen til forventet termin og føler meg som en ubrukelig bonde som ikke kan bidra så mye med de praktiske gjøremålene. Jeg nyter likevel dagene ute sammen med hunden min, Maja, og passer på å servere mannfolka mat. Jeg gleder meg virkelig til i morgen for da kommer det hele 50 griser til gards!

 

 


Vi forbereder oss til grisene kommer

Mange ting må på plass før man kan ta imot 50 griser. Hvordan skal de bo? Hva skal de spise og drikke? Hvordan skal vi gjerde dem inn? Dette er bare noen av spørsmålene vi har måttet ta stilling til gjennom vinteren. Heldigvis hadde vi et prøveår med kun 4 griser i fjor, slik at vi fikk testet ut en del. Likevel er det en ganske stor overgang å gå fra 4 til hele 50 griser og vi må finne litt mer effektive måter å drive på når man oppskalerer driften såpass mye.

Thomas og Martin har jobbet hardt denne våren med å snekre foringsstasjoner og i helga har de også startet med inngjerdingen. Jeg er selv høygravid og får ikke til å hjelpe til så mye med det praktiske denne gangen, men jeg tok likevel en tur ut for å dokumentere arbeidet som gjøres og tok også noen bilder fra det som foregår.

DSC_4099

DSC_4091

DSC_4096


Velkommen til visningsdag på Lerflaten Gård

Lerflaten_sommer

Vi har gleden av å invitere alle som skal ha eller som tenker på å ha selskap på Lerflaten Gård til en felles visningsdag torsdag 5. Mai kl. 14:00. Her vil vi fortelle litt om gården og hva man bør tenke på i forkant av et selskap, samt svare på alle spørsmål dere måtte ha. Det blir selvfølgelig også en omvisning hvor gjestene får mulighet til å se nærmere på fasilitetene. Vi serverer kaffe og sveler!

Program

Informasjon og sveler på kjøkkenet

  • Kort introduksjon
  • Fremtidsplaner for Lerflaten Gård
  • Bryllup og selskap for nybegynnere

Visning på gården

  • Selskapslokalet
  • Fine utendørsområder

Hvor og hvordan sover frilandsgriser?

grisehytte

Hvor og hvordan sover frilandsgriser? De er sosiale dyr som liker å ligge tett inntil hverandre, nesten oppå hverandre. Griser som mennesker foretrekker tak over hodet når de skal sove om natten. Derfor har vi bestilt to flotte grisehytter fra Pigequipment i England. De har lav takhøyde og er isolerte for å holde på varmen. Isolasjonen hjelper også mot kondens, og på varme sommerdager gjør den hyttene ekstra svale.

Såvidt vi vet fins det ingen norske produsenter av slike hytter (eller tar vi feil?). Dersom du har noen griser uten tak over hodet så er det fortsatt mulig å bli med på samme container som oss. Jo flere som blir med, jo billigere frakt:)


Solbrent diva fra Strinda

 

trine_gris

I påvente av våren og nye griser har vi gravd litt i gårdens arkiv. Nøff sine griser er nemlig ikke de første grisene på Lerflaten Gård.  «Solbrent diva fra Strinda» var bildeteksten til dette bildet som sto på trykk i Adresseavisen, sannsynligvis en gang på 60- eller 70-tallet.

Kvinnen på bildet er Olga Lerflaten med premiepurka Trine. Olga hadde sammen med sin mann Ole Lerflaten en formeringsbesetning for svin. Purka Trine var gårdens stolthet og høyt premiert for sine mange grisunger og lange kotelettkam – det er heldigvis en del andre kriterier som ligger til grunn for dagens svineavl.

Olga bor fortsatt på Lerflaten i en alder av 99 år (!) og har fulgt nøye med Nøff sine griser som har bodd bak kårhuset i sommer:-)

olga_og_grisene_1200x500


Høsthilsen fra grisene

Høsten har kommet for fullt til Lerflaten og grisene ser ut til å like det! De tilbringer det meste av tiden sin i den delen av inngjerdingen som er nærmest gang- og sykkelveien fra Sjetnemarka, til stor glede og noe forundring for de mange forbipasserende.

En skulle kanskje tro at oktober er i kaldeste laget for en gris, men det ser ut til at det ikke er noe stort problem. Vi ser ofte at grisene ligge ute og sover på bakken, selv om de har en lun hytte med mye tørr og deilig halm tilgjengelig. Den litt fuktige årstida gjør også at det blir lettere å grave i jorda, noe de vet å sette pris på.

Grisene tester for tiden ut eplerester fra saftpressing som et supplement til kosten, som ellers består av brød og kokte poteter. Eplene ser ut til å falle i smak, og vi kommer sannsynligvis til å bruke slike eplerester som en del av kosten også neste høst.

Nøff!

eplegriser

 


Hvem vant årets svinesti?

svinestien

Det var stor interesse for Nøff sin spennende svinesti på Bjørkmyrmartnan. De riktige svarene er som følger:

  1. Hva kalles «mammagrisen»?
    1. Purke
    2. Galte
    3. Råne
  2. Hvilken rase er den tradisjonelle norske avlsgrisen?
    1. Duroc
    2. Edelgris
    3. Landsvin
  3. Hvilken «rase» er nøff sine griser?
    1. Duroc
    2. Edelgris (Edelgris er en krysning av Duroc råne og Landsvin/Yorkshire Purke
    3. Landsvin
  4. Hvor mye veier gjennomsnittlig en nyfødt grisunge?
    1. 0,5 kg
    2. 1,0 kg
    3. 1,5 kg
  5. Hvem er denne grisen?
    1. Peppa Gris
    2. Pippi Nøff
    3. Gisle Wink
  6. Kan griser svette?
    1. Ja
    2. Nei
    3. Hvis de er redde
  7. Hvor mange grisunger er det mest vanlig at en grisemamma får?
    1. 1-5
    2. 5-10
    3. 10-15
  8. Hvor lenge er en gris drektig?
    1. 100 dager
    2. 115 dager (3 måneder, 3 uker og 3 dager)
    3. 130 dager
  9. Hva heter skogen hvor Nasse Nøff og alle vennene hans bor?
    1. Hakkebakkeskogen
    2. Hundremeterskogen
    3. Bjørkmyrskogen

Vinneren av årets ribbe ble Liss Hellstad fra Jakobsli!


En opplevelse for hele familien

Nøff har som mål å tilby noe mer enn svinekjøtt i en kasse. En frilandsgris fra oss skal være en opplevelse for hele familien, lenge før juleribba kommer på bordet. Vi ønsker at barn (og voksne) skal vite hvordan griser lever, at de kan løpe i full fart og at de fungerer godt som jordfres.

For de som vil ha hele pakken så starter det nå. På Bjørkmyrmartnan kan dere møte årets griser og oss i Nøff. Der vil det også være en «svinesti» som krever samarbeid mellom både store og små for å lykkes.

Med våren kommer grisene så snart de har blitt store nok til å skilles fra mor. Da blir det virkelig liv her på Lerflaten! Fra grisene kommer og gjennom sommeren ønsker vi å invitere til grisetreff omtrent en gang i måneden. Slik kan de som ønsker det følge med på hvordan grisene har det og kanskje bli litt forundret over hvor fort de vokser. Et besøk hos Nøff kan godt kombineres med en kort gang eller sykkeltur, fra f.eks Risvollan, Fossegrenda eller Sjetnemarka, i landlige omgivelser med gode gang og sykkelveier.